mandag 19. mars 2012

Pizza med pesto, mozzarella, soltørket tomat og kylling



Hei hei på mandagskvelden! :)

Det er så fantastisk at våren er kommet! :) Kjenner at jeg nå så smått begynner å
våkne til liv igjen :)
Og etter en ganske lang periode med lite eksperimentering på matfronten,
føler jeg nå at jeg virkelig må ta meg litt sammen her. Det er jo så viktig å få i
seg god og næringsrik mat! Unnasluntring merkes fort på kroppen, og en
"reparasjon" kan ta lang tid.

Nå gidder jeg ikke å være trett og slapp lenger.
Nemlig! :)

Så i helgen laget jeg en egenkomponert pizza!:) Med masse godt oppå! :)
Og den ble skikkelig nammis! :D

Oppskrift på pizzadeig finner du her.

Ellers trenger du:

Grønn pesto
Mozzarella
Tomat
Soltørket tomat
Grillet kylling i biter
Ruccola 
Cashewnøtter

Og slik gjør du:

Kjevle ut pizzadeigen, rund eller firkantet.
Smør pestoen utover (ca 4 ss), bland gjerne i litt creme fraîche om
du ønsker en mildere smak. Legg på skiver med mozzarella (jeg
brukte 2 stk Galbani) og tomat.
Strø over kyllingbiter og soltørket tomat i strimler.

Stek pizzaen på 225 grader, i 15-20 min.

Server med ruccola og grovt hakket cashewnøtter på toppen.

Denne smaker sikkert også kjempegodt med laks,
istedet for kylling! :)

3 kommentarer:

  1. Ser HELT nydelig ut, du er så flink til å kokkelere og bake- får alltid vann i munnen av å ta en titt inne på denne bloggen din:)

    SV: Takk, ja, jeg syns også det var noen fine ord. Man kan jo aldri få gjort for mange gode gjerninger, delt for mange smil eller gitt for mye kjærlighet:)

    SvarSlett
  2. Takk takk! :) Så hyggelig å høre :) Den pizzaen bør testes! ;) Veldig veldig god var den. Syns jeg da :)

    Det å gi av seg selv på en positiv måte, er noe man kan øve seg på å bli flinkere til :) Mange av oss nordmenn virker nok ganske kalde og reserverte. Men det skjer jo heldigvis noe med oss utover nå, når det blir vår ute. Lysere tider, og forhåpentligvis masse sol! :) Da hender det jo faktisk at man får et smil tilbake, fra et fremmed menneske man passerer på gata. Og det føles ikke rart engang ;) Vi er rare vi mennesker. Men litt solskinn og varme pleier som oftest å hjelpe.

    Jeg tester ofte ut det med å gi komplimenter til tilfeldige kunder som stikker innom butikken vår. Så fint skjerf, så fin veske etc.
    Noen tar imot med et stort smil, som om det skulle være den naturligste ting i verden. Mens andre måper litt først og ser usikkert på meg. Men smilet kommer fort frem, og latter deretter. Og et stort og strålende takk til slutt :D
    Vi mennesker er nok innerst inne ganske like :)
    Vi må bare bli flinkere til å vise at vi bryr oss om hverandre, og ikke alltid haste avgårde som om vi har verdens dårligste tid :)

    SvarSlett
  3. Den pizzaen håper jeg en dag å få smakt:):)

    SV: Du har så rett, godt sagt!:) Flott at du gir komplimenter til kundene, det betyr nok mer enn du tror, man vet jo selv hvor stor pris setter på å få et lite kompliment, så vi kan alle bli flinkere til å gi det til hverandre:)

    Og smil, haha, ja, DET er vi nordmenn i hvert fall dårlige på å gi hverandre, og jammen føles det godt når man får et nikk og et smil fra en tilfeldig fremmed en møter på gata. Vi er noen rare skapninger, og nordmenn er nok, som du sier, litt ekstra reserverte, men nå som sola titter frem kanskje vi "ismennesker" tiner litt opp;)

    SvarSlett